Isoleringskalkulator – Beregn besparelse med bedre isolering

Finn ut hvor mye du kan spare ved å etterisolere boligen. Oppgi areal, U-verdier og energipris.

Gjennomgått av energieksperter Sist oppdatert 2026-04-09

Resultater

Nåværende varmetap
Nytt varmetap
kWh spart per år
Årlig besparelse

Det viktigste

  • Dårlig isolasjon er den største årsaken til høye strømregninger i eldre norske boliger – opptil 40 % av varmen forsvinner gjennom vegger, tak og vinduer.
  • Etterisolering av loftet er det mest lønnsomme tiltaket: koster 10 000–30 000 kr og kan spare 3 000–5 000 kWh/år.
  • Enovas støtteordning gir opptil 30 000 kr til energioppgradering av boliger, inkludert etterisolering og vindusbytte.
  • En bolig bygget etter TEK17 (nyeste byggeforskrift) bruker typisk 120 kWh/m² per år, mens en bolig fra 1960-tallet kan bruke 250–300 kWh/m².

Relaterte kalkulatorer

  • Vil du se den totale besparelsen fra flere energitiltak? Bruk tilbakebetalingskalkulatoren. Tilbakebetalingskalkulator.
  • Lurer du på hva oppvarmingen koster nå? Prøv varmekostnadskalkulatoren. Varmekostnader.

Slik beregner vi isoleringsbesparelsen

kWh spart = Areal × (Gammel U-verdi − Ny U-verdi) × Graddager × 24 ÷ 1000
Kalkulatoren bruker U-verdier (varmegjennomgangskoeffisient) for å beregne varmetapet før og etter etterisolering. Graddager reflekterer klimaet – Oslo har ca. 3 800 graddager, Tromsø ca. 5 400. Resultatet viser besparelsen i kWh og kroner.

Eksempel

Eksempel: Etterisolering av 100 m² loft i Oslo. Gammel U-verdi: 0,40 W/m²K. Ny U-verdi: 0,13 W/m²K. Graddager: 3 800. kWh spart: 100 × (0,40 − 0,13) × 3 800 × 24 ÷ 1000 = 2 462 kWh/år. Med strømpris 1,50 kr: 3 693 kr/år spart.

Isolasjonsstandard i norske boliger

Norge har strenge byggeforskrifter (TEK17), men en stor del av boligmassen er bygget før 1990 med langt svakere isolasjon. Boliger fra 1960–1980-tallet har typisk 10 cm isolasjon i veggene og lite eller ingen isolasjon i gulv og sokkel. Det gir U-verdier på 0,35–0,50 W/m²K – tre ganger høyere enn dagens krav (0,18 W/m²K for vegger).

De største varmetapene skjer gjennom: tak/loft (25–30 % av varmetapet), yttervegger (25–30 %), vinduer og dører (20–25 %), og gulv/kjeller (10–15 %). Luftlekkasjer gjennom utettheter kan utgjøre ytterligere 15–20 %. For å finne de verste lekkasjene kan du bestille en termografering (varmekamera) som tydelig viser hvor varmen forsvinner.

Etterisolering – tiltak og støtteordninger

De mest lønnsomme isoleringtiltakene i prioritert rekkefølge: 1) Loftisolering (enklest og billigst – blås inn mineralull til 30–40 cm). 2) Tetting av luftlekkasjer rundt vinduer, dører og gjennomføringer. 3) Etterisolering av yttervegger (innblåsing eller utvendig påforing). 4) Bytte til trelags vinduer med U-verdi under 0,80.

Enova gir støtte til helhetlig energioppgradering med opptil 30 000 kr for eneboliger, og mer for borettslag. For å utløse støtten må du dokumentere at tiltakene samlet reduserer energibehovet med minst 30 %. Mange kommuner har tilleggsstøtte, særlig i Nord-Norge der varmebehovet er størst. En energirådgiver kan kartlegge boligen og anbefale de mest kostnadseffektive tiltakene for din situasjon.

Energipriser i Norge

Strøm (husholdning)
0.1202 €/kWh
2025-S1
Bensin 95
2.381 €/L
2025-12
Spotpris (Day-Ahead)
0.0875 €/kWh
I dag
Ø 30 dager: 0.105 €/kWh
Spenn 30d: 0.0448 – 0.2679 €/kWh
Prisområde: NO_1

Energipriser i Europa

Land Strøm (husholdning) (€/kWh) Spotpris (Day-Ahead) (€/kWh) Naturgass (husholdning) (€/kWh) Bensin 95 (€/L)
Germany 0.4001 0.0982 0.0677 1.788
Finland 0.1882 0.0269 0.0873 1.801
Denmark 0.3019 1.866
→ Norway 0.1202 0.105 2.381
Sweden 0.2133 0.0532 1.672
France 0.2594 0.0792 1.809

Kilde: Eurostat & ENTSO-E Transparency Platform · Oppdatert: 2026-03-30

Ofte stilte spørsmål

Hva koster etterisolering av en enebolig?

Loftisolering: 10 000–30 000 kr. Veggetterisolering (innblåsing): 30 000–80 000 kr. Vindusbytte (10 vinduer): 80 000–150 000 kr. Et komplett isoleringspakke kan koste 150 000–300 000 kr, men Enova-støtte på opptil 30 000 kr og besparelse på 5 000–15 000 kr/år gjør det lønnsomt over tid.


Hva er U-verdi, og hva bør den være?

U-verdi (W/m²K) angir hvor mye varme som slipper gjennom per kvadratmeter. Lavere er bedre. TEK17-krav: vegger 0,18, tak 0,13, vinduer 0,80. Eldre hus har ofte vegger på 0,35–0,50 og vinduer på 2,0–3,0. Forbedring fra 0,40 til 0,18 i vegg halverer varmetapet gjennom veggen.


Hva gir Enova i støtte til etterisolering?

Enova gir opptil 30 000 kr for helhetlig energioppgradering av eneboliger, og mer for borettslag. Vilkåret er minst 30 % reduksjon i beregnet energibehov. Du må sende inn søknad med energiberegning før du starter arbeidet. Sjekk enova.no for oppdaterte satser og vilkår.


Hvilket isoleringstiltak gir best tilbakebetaling?

Loftisolering har desidert best tilbakebetaling – 2–5 år. Det er fordi varme stiger og mye av varmetapet skjer gjennom taket, og det er relativt billig å etterisolere. Tetting av luftlekkasjer er enda billigere (under 5 000 kr for DIY) med tilbakebetaling under 1 år, men krever at du finner lekkasjene.

Relaterte kalkulatorer